6. april Print
Hva skjedde med ”Henrik Ibsen”?
Henrik Ibsen
Boligplattformen "Henrik Ibsen" med en krenging på over 20 grader.

Den 18. april 1976 ble flyteriggen "Henrik Ibsen" slep ut til Ekofiskfeltet. Plattformen som var av type pentagon, med fem søyler bundet sammen av stag, skulle brukes som boligkvarter på Ekofisk. Phillips inngikk en leieavtale med Stavangerrederiet A. Gowart-Olsen (senere Stavanger Drilling) som eide boreriggen "Henrik Ibsen". Det var første gang en borerigg ble benyttet til kun boligkvarter. Ca 200 arbeidere som i hovedsak jobbet på Ekofisktanken ble innlosjert. Grunnen var at Sjøfartsdirektoratet ikke hadde godkjent brakkene på Tanken som boligkvarter fordi disse var brannfarlige. Senere på sommeren kjøpte rederiet A. Gowart-Olsen en ny rigg av samme type som de døpte "Alexander L. Kielland". Også denne riggen ble leid av Phillips.
I 1979 ble det bestemt at "Henrik Ibsen" skulle bygges om til flotell med 600 sengeplasser.  Ombygningen skjedde på Aker Stord. 26. mars 1980 ble riggen slept til Tananger. Planen var at den, etter godkjenning i Tananger, skulle slepes ut på Ekofisk for å bytte plass med søsterplattformen "Alexander L. Kielland", som skulle til land for ombygning og overhaling.
Men den 27. mars 1980, dagen etter "Ibsen" ankom Tananger, tippet "Alexander L. Kielland" rundt og 123 menneske omkom i Norges-historiens verste ulykke.
Mens boligplattformen "Henrik Ibsen" lå til kai i Tananger krenget den over og fikk en sterk slagside. Dette skjedde 6. april, 10 dager etter Kielland-ulykken. Det ble slått full alarm og besetningen på 57 ble evakuert. I løpet av få minutter var krengingen på over 20 grader. Da ulykken skjedde ble det utført sandblåsningsarbeid på stagene. Plattformen lå i utgangspunktet høyt, stagene lå nesten over vannet, men sandblåserne ønsket å få hevet deler av stagene ytterligere. Det ble derfor gitt beskjed om trimming, den ene søylen skulle fylles med vann slik riggen skulle krenge svakt og få den aktuelle delen av staget over vann. Sviktende kommunikasjon førte imidlertid til at luker mellom søyle og stag ikke ble stengt da vannet bevisst ble pumpet inn i den ene søylen. Vannet flommet inn i stagene og inn i andre søyler og førte til at to av søylene sank helt ned mot bunnen. Riggen stabiliserte seg fort og dagen etter ble det startet pumping av vannet og riggen begynte nesten umiddelbart å rette seg opp.
Granskingsrapporten etter ulykken konkluderte med at årsaken til ulykken av menneskelig svikt, men også at tyngdepunktet på riggen var for høyt. Det ble derfor bestem at riggen nok en gang måtte bygges om. Denne gang ble den sent til det franske verftet CFEM hvor den ble bygget. Phillips hadde opprinnelig langtids leiekontrakter på både "Alexander L. Kielland" og "Henrik Ibsen", men på grunn av Kielland-ulykken ble Phillips løst fra leiekontrakten med rederiet.
Men i april 1981 inngikk Phillips på ny en leiekontrakt om "Henrik Ibsen". Denne gang for ett år. Plattformen skulle i hovedsak være bolig for kontraktørpersonell som jobbet på Ekofisk 2/4 B, og den ble lagt med leiderforbindelse til Bravos vestside. Riggen var nå godkjent for 400 senger. Da kontrakten løp ut 22. april 1982 hadde ikke Phillips lengre behov for flotellet, og kontrakten ble ikke fornyet. [i]

[i] Teksten er basert på artikler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Dagbladet og VG. Hentet fra avisklippsamlingen ”Alexander L. Kielland”. MP 1-2-3. Giver Gudmund Gowart-Olsen

 

1980
Lukk
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower