Våren Print
Forhandlinger om vanninnsprøytingsprosjektet
Kilo og Bravo
Ekofisk 2/4 K og Ekofisk 2/4 B

I 1981 startet man å sprøyte vann inn i reservoaret på Ekofisk for å måle hvilken effekt dette hadde på utvinningsgraden av olje og gass. Det ble samtidig startet en forstudie for å komme frem til et realistisk regnestykke for hva det ville koste å gjennomføre et større vanninnsprøytingsprosjekt contra hva en ville få igjen. Phillips konkluderte med at vanninnsprøyting ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt ut fra de forutsetninger som lå til grunn. På den bakgrunn startet Phillipsgruppen forhandlinger med Oljedirektoratet OD og Olje- og energidepartementet OED om endring i skattebetingelsene sammenlignet med det vanlige for utbyggingsprosjekt i Nordsjøen. Departementet var i utgangspunktet ikke villig til å gjøre noen unntak fra vanlige skatteregler. Men samtidig hadde OD og OED i lengre tid vært opptatt av, og arbeidet for, vanninnsprøyting som et ledd i konserveringspolitikken. De mente det var god nasjonal ressursutnyttelse å iverksette prosjektet, samt at oppdraget med å bygge plattformen (Ekofisk 2/4 Kilo) ville gi norsk industri kjærkomne oppdrag. Men drakampen mellom Phillipsgruppen og staten ble langvarig og vanskelig. Først 9. august kom de frem til enighet.[1]

[1] Kvendseth, Stig S., Funn! Historien om Ekofisks første 20 år. (1988), s. 194-196

1983
Lukk
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower