25. august Print
Den siste brønnen i boreprogrammet
Boring
Boredekk

Phillipsgruppen hadde en brønn igjen på boreprogrammet det var pålagt å bore i følge lisensen ved konsesjonstildelingen. I Bartlesville var det stemning for å bore denne brønnen senere. Men samtidig hadde Phillipsgruppen kontrakt med ODECO, eieren av "Ocean Viking" og dag-ratene løp enten riggen boret eller ikke. Ingen andre oljeselskap var interessert i å leie riggen. Dermed bestemte Phillips seg for å bore den første brønnen i blokk 2/4. 

Seismikken viste en stor struktur som var presset opp av salt. I løpet av ti dager var boret kommet ned på 1662 meter. Da var det plutselig stopp. Borekronen møtte en gasslomme, og vekten på boreslammet som ble pumpet ned for å overvinne gasstrykket ble for stort. Slammet forsvant inn i formasjonen, og den normale sirkulasjonen av boreslam i borestrengen forsvant. Dette tydet på et stort gassfunn. 

Det piplet opp gass mellom foringsrørene. Ved vibrasjonssikten for boreslam kom det opp olje blandet med gass og boreslam. Det var nok olje til å fylle i bøtter og kar. Boresjef Ed Seabourn var sikker på at de hadde funnet noe stort. Men det var umulig å få kontroll med brønnen, og 15. september ble brønnen sementert igjen uten at en hadde fått foretatt tester eller brakt opp kjerneprøver.

Hesteskitt og nøtteskall

Utdrag fra intervju med Egil Lima

Egil Lima var roustabout på "Ocean Viking" da de første antydninger til olje og gassfunn gjorde seg gjeldende på Ekofisk. - Det første hullet hvor det ble gjort funn klarte de ikke å kontrollere, forteller han. - Boret traff to formasjoner med forskjellig trykk. Den boresøylen, eller væskesøylen som balanserer trykket var ikke tung nok og  forsvant inn i formasjonen. Når boret traff formasjonen med høyest trykk, kom det et kick. De prøvde med alle typer "lost sirculation" materiale. Jeg har aldri sett så mye rart. Det var plast, hesteskitt, nøtteskall og alt mulig som ble ført inn for å prøve å tette hullet. Men det nyttet ikke, så vi måtte støpe igjen hullet og flytte riggen.

Lukk
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower